Kåseri om såpeserier.

Det var forrige tirsdag det skjedde. Livet mitt vil nok aldri bli det samme igjen.
Jeg følte meg frisk og opplagt hele dagen, og jeg følte at jeg var på en medgangsbølge, men plutselig skjedde det. Det føltes som at livet mitt raste sammen som et korthus. Jeg hadde nok en gang satt meg godt til rette foran tv-skjermen for å få med meg siste episode av favoritt serien, ”Hotell Cæsar”.
Men klokken 19:47 norsk tid skjedde det. Nadia gjorde det slutt med Jesper.
Alle de flotte stundene vi tre hadde hatt sammen, var nå historie. Alt var over.
Etter noen dager med mye iskrem spising, høyt forbruk av kleenex og hard terapi kom jeg over bruddet.

Men allerede etter skoletid fredag, fikk jeg nok et slag i tryne.
Tenk deg dette: den peneste jenta i glamour oppdaget at faren hennes lå med en av venninnene hennes. Med andre ord nok en ødelagt dag, og et nytt tårn av tomme is-bokser på bordet. Tirsdagen gikk greit, jeg følte meg fin og opplagt. Jesper og Nadia fikk prata ut, og jeg så et mulig lys i enden av tunnelen.
Men så kom onsdagen, og nok engang satt jeg der, gråtkvalt i sofaen.
Marerittet var et faktum. Jeg gikk glipp av både ”Glamour” og ”Hotell Cæsar”.
Du hørte riktig. To av de største kvalitetsseriene som noen sinne har rullet over norske TV-skjermer.

For finnes det egentlig noen bedre måte å bruke tiden sin på, enn å sitte benket i sofaen å sitte og se på såpeserier? Dette er et spørsmål mange stiller seg.
Og svaret er definitivt nei! Det å drømme seg bort i en verden av alkoholisme, utroskap og intriger er udiskutabelt med på å gi livet mening.
Å vasse i problemene til andre mennesker. Kan det finnes noe bedre måte å bruke tiden på, enn det? For meg er svaret nok engang nei!
Jeg vil gjerne ha flere såpeserier på TV. Det er både spennende og lærerikt.
Du lærer mye om hvordan du skal ta hånd om hverdagslige problemer. Som for eksempel: hva gjør du når kommer hjem og faren din ligger og har seg med venninnen din? Dette er vel en problemstilling de fleste av oss kommer borti i løpet av livet. Så hva skulle vi egentlig gjort uten såpeserier? Skulle vi liksom fulgt med på nyheter, holmgang eller tabloid, og la hodene våre bli forurenset av fornuftig informasjon?
Nei, fy. Det er en tanke jeg ikke engang vil tenke.
Tenk hvor fattig verden ville blitt uten disse daglige timene med såpe.
Alt i alt er det viktigste at det nå ordner seg mellom Nadia og Jesper. Alt annet får bare briste eller bære. Så stå på såpeserieprodusenter. Nordmenn trenger mer innavl og alkoholisme på TV. Dere vet å finne de verdiene vi trenger i livet!