Vis mæ våren.

Kalenderen viser 13. mai, sola skinner utenfor vinduet og våren er i aller høyeste grad i annmarsj. Allerede har årets første molotur gått av staben, med barsk og bram gikk jeg og Kristine å satt oss i solveggen på yttersiden av Bodøs vakreste oppholdsted på denne tiden av året. Allerede 23. April var dette et faktum, der vi satt med oppbrettede bukser og barføtter. For en idyll, alt er så fantastisk nå om våren. Det er akkurat som det er lettere å leve. Som om alle bekymringene bare forsvinner. De pakkes inn i skapet sammen med boblejakka, lua og vottene. Som om blomstrene som springer fram med sine vakre farger jager vekk alle sorger som tynget oss etter den lange, mørke vinteren.
Nå skal det jo sies at for min del er ikke alle bekymringer helt vekke. Jeg er fullt og helt klar over at det gjenstår fire tentamener, og i alle fall én eksamen før jeg virkelig kan ta fri og nyte livet. Men det ligger mer motivasjon i solstrålene som skinner utenfor mitt vindu, enn det gjør i noen som helst læreplan. For bare vent. Snart er det tid for is-krem, moloen, soling, bading, forelskelse, vennskap, kjærlighet og alt det fine denne tiden har å by på. :)

Førsteintrykk og Fordommer

Det er vel ikke å legge skjul på at førsteinntrykket er viktig for oss. Undersøkelser viser at nettopp førsteinntrykket står for 45% av inntrykket vi videre danner av personen. Disse tallene er selvsagt svært relative, og varierer mye fra person til person. Men for min egen del tror jeg ikke disse tallene er så langt fra realitetene. Jeg har opptil flere ganger tatt meg selv i dette, og innsett nederlaget ved at jeg nok ikke hadde rett om denne personen fra starten av. Det kan gå begge veier, fra positivitet til negativitet, eller fra det dårlige til et godt inntrykk.

Det er bare slik vi er skapt. Vi har miljø skapte fordommer til forskjellig typer mennesker, men nå er det nå en gang slik, at når alt kommer til stykke kan vi ikke stigmatisere mennesketyper. Ingen av oss er bare det ene eller det andre, vi er sammensatte og komplekse skapninger. Fra tåspissene og opp.
Men det vil finnes fordommer uansett, og spesielt utsatt for disse fordommene er som kjent minoritetene. I Norge har vi nok for vane å se på oss selv som litt ”upper class”. Vi er miljø påvirket til å ha et annet syn på dem som ikke kler seg på samme måte, bruker annen sminke, har andre holdninger eller rett og slett er forskjellige fra oss andre. Dette er litt trist i grunn. Det er synd at vi har en slik konstant evne til å stigmatisere mennesker. Men slik er det nå engang. Og når det kommer til spørsmålet om minoritetene, urbefolkningen, subkulturer, kjønn og alder har noe til felles når det kommer til sosiøkonomiskeforhold vil jeg strekke meg til å svare ja. De har kanskje ikke mange klare fellestrekk, men de har i alle fall det til felles at, i et land som Norge, gir nettopp disse forholdene rot til fordommer. Misforstå meg rett, men fordommer trenger ikke alltid å være et negativt begrep, til tross for vi har lett for å bruke det i negativt ladede relasjoner.
Men når vi etter sigene bygger 45% av inntrykket vårt på første inntrykk kan vi tenke at i alle fall 20% av disse 45% er fordommer.